Oppsummering fra seminaret med dyrevelferdsenhetene 22.11

Dato: Tirsdag 22.11.22.  Sted: Holbergs Terrasse Kurs- og konferansesenter, Stensberggata 27, Oslo;  56 deltagere (inkl. komiteen, representanter for Mattilsynet og foredragsholdere).  

Klikk på understrekete ord for link til  presentasjoner og dokumenter

Møtet startet med en kort introduksjon om Forsøksdyrkomiteen  og komiteens mål og arbeid av leder Tore S Kristiansen.  Etter det fikk vi en presentasjon av Norecopa og tips om nyttig informasjon relevant for planlegging av dyreforsøk og kvalitetsikring av forsøksdyrsøknader av leder Adrian Smith.  

Første inviterte foredragsholdere var Ioannis Vatsos fra NORD Universitet som fortalte om hvordan de gjennomfører kurs i forsøksdyrlære og praktiske prosedyrer, samt hvordan de dokumenter opplæringen. Han viste bl.a. fram skjemaene som deres avdeling har utviklet for å dokumentere og rapportere praktisk opplæring på fisk. Link til presentasjon. 

Andre inviterte foredragsholder var Gro Flatekval fra avdeling for Komparativ medisin ved Oslo Universitets Sykehus,  som holdt et foredrag om   om hvordan de kvalitetssikret FOTS-søknader. Hun fortalte også om deres innholdsrike nettside som de ber søkerne gå igjennom før de skriver søknaden, og som inneholder tips og triks om hvordan gjøre søknaden best mulig.

Etter en times lunsj hvor deltakerne fikk tid til å treffe kolleger fra andre dyrevelferdsenheter delte kursdeltakerne seg i tre grupper for gruppediskusjon. Her kunne alle på forhånd legge inn tema de ønsket å diskutere vha nettverktøyet Mentimeter. Gruppene valgte så ut de temaene de ønsket å diskutere og og presentere i plenum på slutten av samlingen.

Diskusjonsgruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med gnagere:  

Innspill og stikkord til diskusjon lagt inn på Mentimeter: Mer fokus på avl av GMO ved opplæring i forsøksdyrlære;  Er det behov for kontinuerlig avl? Forskningsgruppene må legge en plan for avl i samarbeid med en tekniker med erfaring innen avl av GMO; Avdelingene har erfarne teknikeretilgjengelige for råd angående avl; Nyttig å sette gruppene i kontakt med ekspertise og lage plan i samarbeid; Kunne det vært nyttig med en nasjonal diskusjonsgruppe for de som driver med avl av gnagere?; Colony management system som logger all avl; Fokus på alder for avl. Unngå unge eller for gamle dyr; Kan MT eller dyrevelferdsenhetene etterspørre kompetanse på avl? Hvordan sikre at ansvarlig søker eller medarbeidere har tilstrekkelig kunnskap?; Kvalitetsikring av søkere vha innsyn – Oppfølgingskurser tilbys internt – Gode rutiner innen adgang til forsøksdyravdeling – Oppfølging av aktive brukere; Nasjonal fagruppe – Krav til opplæring under planlegging;

Basert på inspillene ble abeid med avl av genetisk modifiserte gnagere valg som diskusjonstema.  Gruppen oppsummerte diskusjonen de hadde hatt i tre hovedpunkter: 

  1. Gruppen ønsker seg en nasjonal faggruppe som kan diskutere og gi råd om avl av genmodifiserte gnagere.  
  2. Gruppen ønsker seg standardiserte krav til opplæring av brukere som skal drive med avl av genetisk modifiserte gnagere.  
  3. Det er viktig med et godt samarbeid mellom alle involverte parter under planleggingen av prosjekt hvor det skal gjennomføres avl av genmodifiserte gnagere, for eksempel forskeren som kjenner forsøket, teknikeren/dyrepleieren som har erfaring med avl, interne spesialister som har erfaring med genetikk, eventuelt eksterne spesialister fra selskaper som driver med kommersiell avl.  

 Diskusjonsgruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med fisk: 

Innspill og stikkord til diskusjon lagt inn på Mentimeter: Hva er nok informasjon i en søknad?; Definisjon av relevante humae endepunkter; Hvordan kan en standardisere kriteria på skjema? ; Lage standardisert opplæringsplan hver enkelt kan bygge på!; Utfordrende med systemer som  gir god oversikt over folks kompetanse og som er tilgjengelig for relevante personer; Standardisert opplegg for opplæring av teknisk personell?; Ansvar Oppfølging av feltforsøk?; Hvordan bevisstgjøre og ansvarliggjøre forsøksansvarlig?; Standardisert prosedyre for bedøving av ulike arter; Lite tid til å jobbe med forsøksdyr og 3R ved de ulike institusjonene;

Gruppen fortsatte å diskutere temaet fra foredragsholderen tidligere på dagen om hvordan på best mulig måte dokumentere opplæring av forskere og teknikere om praktiske rutiner når de skal jobbe med fisk som forsøksdyr. De ønsket seg flere fiske-kurs, standardiserte skjemaer for praktisk opplæring av forskjellige fiske-arter og standardiserte prosedyrer for forskjellige tekniker som kan utvikles til «best practice-SOPer».  

Diskusjonsgruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med forsøk med viltlevende dyr eller produksjonsdyr:  

Innspill og stikkord til diskusjon lagt inn på Mentimeter:  Workshop for feltforsøk på tvers av avdelinger/institusjoner om f.eks. humane endepunkter; Bestemmelse av belastningsgrad; Dokumenter med eksempel på belastningsgrad og humane endepunkter; Få kompetanse på produksjonsdyr i forsøksdyrkomiteen;

Gruppa ønsket seg et større fokus på de forskjellige artene innenfor viltlevende- og produksjonsdyr som brukes i forsøk, siden alt fra kurs i forsøksdyrlære til FOTS-skjemaet er laget hovedsakelig for forsøk på gnagere. De ønsket seg også mer kompetanse på produksjonsdyr i Forsøksdyrkomiteen. Videre ble det  foreslått å bedre samarbeidet på tvers av avdelinger/institusjoner som jobber med feltforsøk.  

Forsøksdyrkomiteen ønsker å takke foredragsholderne og alle som deltok på seminaret for oppmøtet og for alle bidrag i de spennende diskusjonene på seminaret.