Oppsummering fra seminaret med dyrevelferdsenhetene høsten 2023

Dato: Torsdag 23.11.23.
Sted: Holbergs Terrasse Kurs- og konferansesenter, Stensberggata 27, Oslo. 
Deltakere: 32 påmeldte (i tillegg komiteen, representanter for Mattilsynet, Norecopa og foredragsholdere) 

Etter oppfordring fra komiteen hadde flere avdelinger sendt medlemmer fra sin dyrevelferdsenhet som selv ikke er PMSK, omtrent 1/3 av deltakerne. Forsøksdyrkomitéen syns dette var meget positivt, da vi ønsker å bli bedre kjent med disse.  

Møtet startet med en kort introduksjon av leder Kristine Hansen.

Etter det fikk vi en kort introduksjon om Alures av Anne-Gerd Gjevre fra Forsøksdyrforvaltningen. 
Link til Alures:
https://webgate.ec.europa.eu/envdataportal/web/resources/alures/submission/nts/list 

Den første foredragsholderen var Siri Knudsen fra NMBU.
Link til Powerpoint:  PMSK og DVE rolle_S Knudsen 23112023
Hun snakket om rollen til PMSK og Dyrevelferdsenhetene, både det lovpålagte ansvaret og forskjellige arbeidsoppgaver.  

Den andre foredragsholderen var Sofie Biering-Sørensen og Louise Bryndum fra det danske 3R senteret.  
Link til Powerpoint: The Danish 3R-Center_Præsentation til Norge
De informerte om arbeidet til det danske 3R senteret og den danske Forsøksdyrkomitéen.
Link til det danske 3R senters nettside:  https://3rcenter.dk/ 

Etter lunsj delte kursdeltakerne seg i 3 grupper for gruppediskusjon. Hver gruppe valgte et diskusjonstema og samarbeidet om å velge ut det de ønsket å ta opp i forbindelse med plenum-samlingen på slutten av dagen.  

Diskusjonsgruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med gnagere:  

Temaet for diskusjon: Oppfølging av dyrene som står i forsøk. 

• Gruppen diskuterte viktigheten av god kommunikasjon mellom alle partene på forhånd av oppstart av forsøket, for eksempel i et prosjektmøte med både PMSK, teknikere og forskeren til stede.  
• Hovedansvaret for oppfølging ligger hos ansvarlig forsker, men det er viktig å avklare hvem som skal gjøre hva før forsøket starter, gjerne med skriftlige avtaler.  
• Det er også viktig med et godt avvikssystem, hvis det skjer noe, og at de ansatte får opplæring i å bruke det slik at de vet når de skal melde ifra om avvik. 

Diskusjonsgruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med fisk: 

Temaet for diskusjon var PMSK rollen: 1) Hva som er største utfordring i PMSK rollen, 2) Hvilke behov PMSK har for å utøve sin rolle og 3) Hvordan jobbe med de 3R, fokus på Refinement og Reduction.  

I fiskeforsøk kom det frem at det kan være utfordrende med kvaliteten på fisken som skal inn i forsøk. Det ble gitt eksempler på GMO sebrafisk, og når forsøket skal termineres eller dyr med skavanker tas ut av velferdshensyn. Andre eksempler er sårfisk og problematikken med å kunne ta individer ut fra en gruppe uten å forstyrre forsøksoppsettet eller resultatet av forsøket. Der forsøksfisken ikke har tilstrekkelig velferd ved oppstart, er PMSK rollen viktig for å unngå at forsøket settes i gang. Reduksjon av antall forsøksdyr ble diskutert, også i forhold til kontrollgrupper. 

I feltforsøk kom det frem at PMSK må passe på at de som utfører skal vite hva de kan/ikke kan gjøre, der det blir bruk av medhjelper. Viktig med oppstartmøte sammen med navngitt veterinær og de involverte som skal utføre forsøket. Særlig i felt er det viktig å definere ansvaret, så både dyrevelferd og forskningskvaliteten blir ivaretatt.  PMSK må gi klare råd. Et annet moment som kom frem var at søknadsprosesser i feltforsøk ikke må bli for kompliserte.  

Mattilsynet spilte inn at humane endepunkter fortsatt er viktig å skrive krystallklart i søknader. Disse må være tilpasset forsøket og belastningsgraden som er forventet i forsøket.  

Der PMSK har ulike roller, kan tidspress spille inn, og det ble diskutert fordeler og ulemper med rendyrka PMSK rolle vs. en PMSK med flere roller.  

Når det gjelder forsøksomfang, ble det diskutert at det både kunne være utfordringer med for mange og for få forsøk med tanke på opprettholdelse av kompetanse og tidsaspekter. 

Viktige momenter i tillegg til dyrevelferd i forsøk er omdømme og forskningskvalitet.  

PMSK- rollen er viktig også der man må avslutte et forsøk pga velferd eller ikke sette i gang forsøket om fiskegruppen ikke er etter forventningen (bla. skader). Her kan det oppstå diskusjon og uenighet med forsøkssansvarlig.  

Det er et ønske om at Forsøksdyrkomiteen kan fasilitere kursoversikter i forsøksdyr, så det er lett å melde folk på kurs. 

 

Diskusjonsgruppen for dyrevelferdsenheter som jobber med ville dyr / feltforsøk / produksjonsdyr:  

Denne gruppen ble en blandet gruppe mellom de som jobber med ville dyr, feltforsøk og produksjonsdyr.  

Mange av de PMSKene/navngitte veterinærene som jobber med viltlevende dyr som forsøksdyr var opptatt av at forskerne burde bli mer opptatt av dyrevelferd. Det etterspørres en holdningsendring her. I tillegg er det ofte er problem at erfarne viltforskere ikke ønsker å tenke nytt mht. gjennomføring av innarbeidede prosedyrer, noe som kan gå ut over dyrevelferden. De som jobber med oppdragsforskning på produksjonsdyr opplevde ikke dette problemet. De som jobber med merking av villfugl savner en arena, gjerne internasjonal, hvor de som arbeider med fugl kan samhandle for å bedre dyrevelferd for merking av dyrene – dra nytte av hverandre. Vi diskuterte også metoder for å kontrollere dyrevelferden under feltforsøk uten at PMSK/veterinæren er til stede selv. Dette kan gjøres ved bruk av observasjonsskjemaer/innfangingskjemaer for hvert dyr som utfylles av forsøksansvarlig i felt, som kan gjennomgås av PMSK og evt. dyrevelferdsenheten retrospektivt etter at feltforsøket er over. Videre snakket vi litt om bedre rutiner for dokumentasjon på at ting blir gjort, bedre internkontroll. 

Kathrine Ryeng delte forslag om å fylle ut et capture form mens man fanger dyr i felt, dette kan brukes til å dokumentere dyrevelferd: 
Link til capture form:  Capture form – blank

Forsøksdyrkomitéen ønsker å takke foredragsholderne og alle som bidro i den spennende diskusjonen på seminaret.  

 

Ressurser fra Norecopa:

Flere etterlyste en oversikt over kurs. Dere finner en slik oversikt her:
https://norecopa.no/no/opplaering/kurs-i-forsoeksdyrlaere/
og på engelsk her:
https://norecopa.no/education-training/courses/ 

Hvis du selv holder kurs, sjekk at linkene på disse sidene er oppdaterte, og send meg gjerne en mail hvis vi skal endre dem. 

I tillegg drifter Norecopa en omfattende kalender med en oversikt over webinarer og mer tilfeldige kurs:
https://norecopa.no/meetings/webinars-and-meetings-calendar/ 

Mange av disse tilbyr bevis. Hvis du har gått glipp av et webinar, kan det hende at det finnes et opptak av det. Norecopa har en oversikt over innspilte webinarer her: https://norecopa.no/meetings/recorded-webinars/
og på denne siden er de sortert etter emnene i PREPARE-retningslinjene for planlegging av forsøk:
https://norecopa.no/meetings/recorded-webinars/webinars-prepare/ 

Jeg oppfordrer alle til å sjekke tilbudene på disse nettsidene. 

Finner du det du trenger om norsk lovgivning? Du kan ta en titt her:
https://norecopa.no/no/lovverket/norge/ 

Igjen: si fra hvis du savner informasjon om et bestemt tema! 

Vi forteller om siste nytt innen fagområdet i nyhetsbrevene fra Norecopa, som sendes ut 7-8 ganger i året:
https://norecopa.no/news/newsletters/ 

Vi legger svært mye arbeid i disse – jeg håper alle abonnerer på dem! 

Spre gjerne informasjon om alt dette til forskerne ved deres avdelinger.